Startsiden / Spørsmål og svar

Noen spørsmål og noen svar om Preikestolen nasjonalpark

Er ikke Preikestolen allerede vernet?

Preikestolen og de nærmeste omgivelsene er ikke vernet etter naturvernlovens bestemmelser. Men i 1994 ble det godkjent en fylkesdelplan for Preikestolsområdet som legger klare føringer for inngrep og aktiviteter i området. I forbindelse med utbyggingen av Jørpelandsvassdraget foreslo utbygger å regulere tre vann som ligger innenfor fylkesdelplanen, nemlig Troppevatn og Buksatjørnene. Forslaget ble heldigvis avvist.

Finnes det andre planer som regulerer arealbruken i området?

I tillegg til fylkesdelplanen for Preikestolsområdet, er det tre andre planer som regulerer arealbruken i området. Det gjelder fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland (2002), fylkesdelplanen for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (2003) og fylkesdelplan Setesdal vesthei-Ryfylkeheiane (2005). I tillegg ble det laget en utredning i 1996 over ”Vakre landskap i Rogaland”.

Er ikke disse planene gode nok for å ta vare på naturverdiene i Preikestolsområdet?

Planene innebærer ingen helhetlig forvaltning av Jørpelandsheia med Preikestolsområdet. De gir dessuten ingen garanti for tilstrekkelig vern av hele området. Planene vil derimot gi et godt faglig grunnlag for vern av området som nasjonalpark eller landskapsvernområde.

Hvorfor vil dere ha nasjonalpark i Preikestolsområdet?

Preikestolsområdet har vært under press i lang tid. Vi husker alle debatten om heis til Preikestolen som heldigvis ble skrinlagt. Nå er det kraftutbygginger som er mest i vinden. Lyse og Scana Staal forsøkte å trekke inn flere urørte vassdrag i sin opprustning og utvidelse av kraftverket i Jørpelandsvassdraget. Det lyktes de ikke med i første omgang.

Men kraftselskapet har flere planer på gang. Det gjelder utbygging av Solheimsåna, Lågalia og Sandvatn som alle ligger innenfor vårt foreslåtte verneområde. I tillegg kommer det andre aktører som også vil utnytte fossekrafta i området. Bygging av hytter, reiselivsanlegg og skogsbilveier kan også bidra til å fragmentere det aktuelle verneområdet.

Dere har foreslått vern av ca 215 kvkm. som omfatter det meste av området mellom Lysefjorden og riksvei 13 i nord. Er dette et diskusjonsgrunnlag?

Ja. Vi er innforstått med at det kan bli aktuelt å gjøre flere justeringer, for eksempel i forhold til landbruks-og skoginteresser. Dette er justeringer som er naturlig å avklare i en verneprosess. I en slik prosess vil man få en god og bred høring som vil hensynta etablerte næringsinteresser. Sauebeitingen i området vil bli opprettholdt og det kan faktisk hende at staten vil bruke med ekstra midler for å stimulere økt beitebruk og skjøtsel i områder som er står i fare for å gro igjen.

Etter naturvernloven kan nasjonalpark bare opprettes på statlig grunn. Hvorfor foreslår dere nasjonalpark når mesteparten av området er i privat eie?

Det er helt riktig at nær hele området er i privat eie (Strand kommune eier ca 5000 dekar ved Foreneset). Etter gjeldende naturvernlov er det ikke anledning til å etablere nasjonalpark når arealet i hovedsak er i privat eie. Men i løpet av innværende år vil det komme en ny naturmangfoldlov som skal erstatte naturvernloven. I den nye loven er det åpnet for etablering av nasjonalpark på privat grunn. Derfor vil vi be om at vårt forslag blir behandlet etter den nye loven – når den kommer.

Er det ikke fare for at nasjonalpark faktisk vil true de naturverdiene dere ønsker å ta vare på?

Det er klart at nasjonalparkstatus vil gi enda større oppmerksomhet og mer trafikk. Men vi mener at det ved en fornuftig tilrettelegging vil være mulig å kanalisere ferdselen slik at verneverdiene ikke blir ødelagt. Vi tror dessuten at nasjonalparkstatus vil gi kommunene muligheter for større lokal verdiskapning. Det forutsetter at grunneiere, sentrale og lokale myndigheter kan utvikle et verneregime og en forvaltning som klarer å kombinere vern med bruk. Vi tror det er fullt mulig.

Hvis forslaget om nasjonalpark mot formodning blir avvist, vil vi alternativt be om landskapsvern.

Hva er neste skritt?

Vi presenterte vårt forslag på et stort møte i Lysefjordsenteret der rundt 70 grunneiere og lokalpolitikere deltok. I begynnelsen av september fremmet vi og begrunnet forslaget for fylkesmannen i Rogaland. Fylkesmannen vurderer forslaget og sender sin tilråding til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er direktoratet som i samråd med Miljøverndepartementet avgjør om det skal i gangsettes en verneprosess.

Hva skjer hvis DN gir grønt lys til en verneprosess?

Da vil fylkesmannen i Rogaland få i oppdrag å gjennomføre prosessen. Det blir en lang og tidkrevende saksbehandling med full medvirkning fra alle berørte parter. Det første fylkesmannen vil gjøre er å etablere en dialog med grunneiere og berørte kommuner. Hvis man etter denne runden mener det er grunnlag for å fremme et verneforslag blir det gitt en forhåndsmelding om at verneplanarbeidet igangsettes. Deretter lager fylkesmannen et forslag eller flere forslag som blir sendt ut på lokal høring. Etter lokal høring blir eventuelle justeringer gjort før verneforslaget går til sentral høring. Siste punkt i rekken er vernevedtak i regjeringen.

Fra verneprosessen blir startet kan det gå to til tre år før det eventuelt foreligger et vernevedtak og en forvaltningsplan. Vi håper at verneprosessen kan bli startet i løpet av 2009.